Den tyske "THG-Prämie": Slik får elbileiere utbetalt penger hvert år
📅 Publisert 8. august 2026
I Tyskland kan eiere av rene elbiler hvert år søke om en utbetaling kalt "THG-Prämie" (klimagasskvote-bonus). Oljeselskaper er lovpålagt å redusere en viss mengde CO2-utslipp; klarer de ikke dette selv, kjøper de den manglende kvoten fra elbileiere gjennom godkjente meglere. Beløpet er som regel et fast beløp per bil per år, og søknaden gjøres enkelt på nett uten behov for kjørelengde-dokumentasjon.
Ordningen gjelder kun tyskregistrerte biler og finnes ikke i samme form i de fleste andre europeiske land, selv om flere EU-land har egne utslippshandel-ordninger. Sjekk med ditt lands miljømyndighet om noe tilsvarende finnes der du bor.
Hvem har egentlig rett til premien?
Retten til THG-premien gjelder utelukkende for eiere av rene elbiler (BEV) samt elektriske motorsykler, elbusser og rent elektriske nyttekjøretøy registrert i Tyskland. Ladbare hybrider er uttrykkelig utelukket, siden de fortsatt har en forbrenningsmotor og derfor ikke regnes som fullstendig utslippsfrie. Kjøretøy med utenlandske skilt kan som regel heller ikke søke om premien, selv om de hovedsakelig kjøres i Tyskland, ettersom registrering i det tyske kjøretøyregisteret er den avgjørende forutsetningen. Det spiller ingen rolle om kjøretøyet brukes privat, kommersielt eller som firmabil - det som teller er utelukkende kjøretøyklassen og utslippsfriheten som fremgår av vognkortet.
Slik foregår søknaden trinn for trinn
Selve søknadsprosessen er bevisst holdt enkel, slik at flest mulig eiere faktisk benytter seg av premien. Først opprettes en konto på nettsiden til den valgte THG-kvotemegleren, deretter lastes det opp et bilde eller en skanning av side 1 i vognkortet, der kjøretøyklasse og utslippsklasse fremgår. Deretter følger noen få personopplysninger som navn, adresse og bankopplysninger for senere utbetaling. Hele prosessen tar som regel bare fem til ti minutter på mobil eller PC, helt uten papirskjemaer eller offentlige kontorbesøk. Etter innsending kontrollerer leverandøren dokumentene og melder kvoten samlet med mange andre kjøretøy til det tyske miljøverket.
Hvilke dokumenter trengs for søknaden?
I de fleste tilfeller er ett dokument nok: registreringsbeviset del 1, i Tyskland kalt Fahrzeugschein. Det viktige er at nøkkelnummeret for drivstofftype tydelig viser 'elektrisk', siden dette er den eneste måten å entydig bevise utslippsfrihet på. De fleste leverandører krever ikke ytterligere dokumentasjon av kjørte kilometer, siden premien betales som et fast beløp uavhengig av faktisk bruk. Den som leaser eller finansierer kjøretøyet kan også søke om premien, forutsatt at vedkommende står oppført som eier i vognkortet - juridisk eier trenger ikke være samme person som den registrerte brukeren.
Hva avgjør beløpets størrelse?
Størrelsen på THG-premien er ikke et fast, statlig fastsatt beløp, men et resultat av tilbud og etterspørsel i markedet for CO2-kvotesertifikater. Øker antallet registrerte elbiler raskere enn oljeselskapenes etterspørsel etter sertifikater, faller markedsprisen per tonn CO2, og dermed også den individuelle utbetalingen. Motsatt kan en strengere lovpålagt kvoteplikt øke etterspørselen og dermed premien på kort sikt. De siste årene har utbetalingene derfor svingt merkbart, fra godt under 200 euro til over 400 euro per kjøretøy og år, noe som gjør det verdt å sammenligne dagens tilbud fra ulike leverandører før man søker.
Innen når må THG-premien søkes?
I prinsippet kan premien for et kalenderår søkes tilbakevirkende langt inn i det påfølgende året, ofte helt til slutten av det året eller lenger, siden meldefristen til miljøverket løper over flere måneder. Den som søker tidlig i inneværende år, drar likevel som regel nytte av raskere utbetaling, siden leverandørene melder de innsamlede sertifikatene i flere puljer og kobler utbetalingen til sin egen saksbehandling. Registreres kjøretøyet midt i året, kan premien søkes forholdsmessig for de gjenværende månedene, selv om registreringen først skjedde i desember.
Må THG-premien skattlegges?
For privatpersoner regnes THG-premien som regel som en skattefri inntekt, så lenge kjøretøyet brukes utelukkende privat og det ikke foreligger noen kommersiell virksomhet. Annerledes stiller det seg for firmabiler eller kommersielt brukte kjøretøy: her føres premien ofte som driftsinntekt i selskapets regnskap og beskattes deretter på vanlig måte. Er man usikker på om det foreligger en skattemessig meldeplikt i eget tilfelle, bør man i tvilstilfeller ta kontakt med en skatterådgiver, siden den nøyaktige behandlingen kan variere avhengig av bruksmåte og selskapsform.
THG-premie for flere kjøretøy eller hele flåter
Bedrifter og privatpersoner med flere elbiler kan søke om premien separat for hvert enkelt kjøretøy, og mange leverandører tilbyr flåtekunder forenklede samlesøknader eller til og med automatiserte grensesnitt mot flåtestyringssystemer. Særlig for bedrifter med en voksende elbilflåte kan dette utgjøre en merkbar ekstra inntekt som direkte påvirker de totale driftskostnadene for elektrisk mobilitet. Enkelte leverandører gir ytterligere rabatt på formidlingshonoraret ved flere kjøretøy, eller tilbyr en personlig kontaktperson for forvaltning av større flåter.
Hva bør man se etter når man velger leverandør?
Markedet for THG-kvotemeglere har blitt stort og uoversiktlig, så det lønner seg å se nøye etter før man søker. Seriøse leverandører krever ingen forhåndsgebyrer og betaler først ut etter vellykket formidling av kvoten, mens mindre seriøse tilbud noen ganger prøver å skjule kostnader eller binde kunder til lange bindingstider. Å sammenligne det aktuelt tilbudte utbetalingsbeløpet mellom flere leverandører kan lønne seg, siden beløpene kan variere merkbart avhengig av markedstilgang og forretningsmodell hos den enkelte megleren. Anmeldelser fra andre brukere samt en transparent og lettforståelig utbetalingsprosess er gode indikatorer på en pålitelig partner.
THG-premien sammenlignet med andre støtteordninger for elbiler
THG-premien er en av flere økonomiske fordeler elbileiere i Tyskland kan benytte seg av, og den lar seg enkelt kombinere med andre støtteordninger. I motsetning til engangs kjøpsstøtte eller skattefordeler på kjøretøyavgift, er THG-premien en årlig tilbakevendende utbetaling som gjelder gjennom hele eierperioden, og som dermed bidrar til den langsiktige lønnsomheten ved elektrisk mobilitet. Sammen med lavere vedlikeholdskostnader, billigere strøm sammenlignet med drivstoff og eventuelle regionale tilskudd, gir dette et samlet bilde som merkbart kan senke løpende kostnader for en elbil sammenlignet med en tilsvarende forbrenningsbil.
Vanlige feil man bør unngå ved søknaden
Selv om søknadsprosessen i det store og hele er enkel, dukker det i praksis stadig opp de samme feilene som kan føre til forsinkelser eller til og med avslag. Det vanligste problemet er å laste opp et uskarpt eller ufullstendig bilde av vognkortet, der det avgjørende nøkkelnummeret for drivstofftype ikke er lesbart. Det er også problematisk når bankopplysninger og personlige data ikke stemmer nøyaktig overens med navnet til den registrerte brukeren i vognkortet, siden utbetalingsleverandører kontrollerer dette nøye av compliance-hensyn. Den som sender søknad til flere leverandører samtidig risikerer også at det sendes en dobbel melding til miljøverket, noe som som regel fører til at en av de to søknadene avvises automatisk. Det lønner seg derfor å kontrollere alle opplysninger nøye før man sender inn.
Hvordan fungerer egentlig CO2-kvotesystemet i bakgrunnen?
Bak THG-premien ligger et lovpålagt handelssystem som forplikter selskaper som bringer fossile drivstoff som bensin og diesel på markedet, til gradvis å redusere de tilknyttede klimagassutslippene. Siden en umiddelbar full omstilling verken er teknisk eller økonomisk gjennomførbar, kan disse selskapene oppfylle deler av sin reduksjonsplikt ved å kjøpe sertifikater som stammer fra verifisert CO2-besparelse i veitrafikken - for eksempel gjennom bruk av en elbil i stedet for en forbrenningsmotor. Eiere av elbiler kan få sin individuelle besparelse samlet og solgt til disse kvotepliktige selskapene gjennom spesialiserte formidlere, noe som gjør at THG-premien i bunn og grunn er en direkte overføring av deler av denne markedsverdien til kjøretøyeierne.
Direkte leverandør eller sammenligningsplattform: hva lønner seg mest?
Når man leter etter riktig leverandør, står to grunnleggende modeller mot hverandre: direkte påmelding hos én enkelt THG-kvotehandler, eller bruk av en sammenligningsplattform som viser flere tilbud side om side. Direkte leverandører utmerker seg ofte med noe høyere utbetalinger, siden det ikke går et ekstra formidlingsgebyr til en tredjeparts plattform, men det betyr at man selv må sammenligne vilkårene til ulike leverandører jevnlig. Sammenligningsplattformer tilbyr derimot bekvemmeligheten av å se aktuelle tilbud på ett sted, men krever til gjengjeld noen ganger en liten provisjon eller viser fortrinnsvis partnere de har samarbeidsavtale med. Den som ønsker å bytte leverandør regelmessig for alltid å få best mulig utbetaling, finner som regel en sammenligningsplattform mest praktisk, mens lojale kunder også er godt ivaretatt hos en pålitelig direkteleverandør over tid.
Hvordan kan THG-premien utvikle seg i fremtiden?
Siden kvotesystemet er knyttet til lovbestemte krav fra den tyske regjeringen og EU, er det underlagt jevnlige politiske justeringer som direkte kan påvirke størrelsen på premien. Med fortsatt vekst i den tyske elbilflåten vil tilbudet av omsettelige sertifikater trolig øke, noe som uten en samtidig innstramming av kvoteplikten kan presse markedsprisene nedover. Samtidig diskuterer politiske beslutningstakere jevnlig strengere CO2-reduksjonsmål for oljeindustrien, noe som igjen ville presse etterspørselen etter sertifikater opp. For kjøretøyeiere betyr dette at det lønner seg på lang sikt å følge med på hvordan premienivået utvikler seg, og eventuelt vurdere å bytte leverandør ved store markedsendringer for fortsatt å motta en rettferdig andel av sertifikatverdien.
Det kan også være lurt å sjekke om leverandøren gir mulighet for automatisk fornyelse av søknaden hvert år, slik at man slipper å huske på det selv fremover. Noen leverandører tilbyr dessuten en varslingstjeneste som informerer deg når det lønner seg å bytte, basert på hvordan markedsprisen på sertifikatene utvikler seg over tid.
Uansett hvilken løsning man velger, er det verdt å sette av noen minutter i året til å dobbeltsjekke at kontoopplysningene fortsatt stemmer, spesielt etter flytting eller bankbytte.
Kilder: Umweltbundesamt (UBA) · Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz (BMWK) · Bundesnetzagentur